Solenergi er i rask vekst i Norge, og 2025 markerer et viktig år for videre utvikling av denne bærekraftige energikilden. Samtidig hadde markedet en kraftig nedgang i 2024, noe som ikke er i tråd med regjeringens klimamål. Norge har en målsetting om 8TWh med solkraft innen 2030, men ifølge regjeringens veikart for solkraftbransjen ligger vi foreløpig an til å nå kun 4 TWh. For å nå målet kreves det store investeringer og tiltak fra myndighetene, både i form av økonomisk støtte og bedre reguleringer.

Med stadig bedre teknologi, økt støtte fra myndighetene og en voksende bevissthet blant forbrukere, er det tydelig at solenergi vil spille en stadig større rolle i det norske energimarkedet. Men hva betyr dette for forbrukerne? Her ser vi nærmere på de viktigste trendene og hvordan de påvirker deg.

‍

1. Økt installasjon av solcelleanlegg

Både privatpersoner og bedrifter installerer i økende grad solcelleanlegg på tak og fasader. I 2025 forventes en fortsatt vekst i installasjoner, drevet av bedre økonomiske insentiver, lavere kostnader på solcellepaneler og økt etterspørsel etter grønn energi. For forbrukere betyr dette større muligheter for egenproduksjon av strøm og lavere strømregninger.

Regjeringens veikart anslår at nye solcelleanlegg kan bidra med minst 4 TWh innen 2030, noe som innebærer at rundt 5000 personer vil være sysselsatt med installasjon og vedlikehold av solcelleanlegg. Borettslag, sameier og offentlige bygg vil spille en sentral rolle i denne veksten.

2. Ny teknologi og høyere effektivitet

Solcelleteknologien utvikler seg raskt, og nye generasjoner av solceller tilbyr høyere effektivitet og bedre ytelse under norske lysforhold. Bifaciale solceller, som fanger opp sollys fra begge sider, samt perovskitt-solceller med høyere virkningsgrad, er eksempler på innovasjoner som kan gjøre solenergi enda mer lønnsomt for norske husholdninger og bedrifter.

En særlig viktig trend er integrerte solceller i bygningsmaterialer (BIPV), der solceller erstatter tradisjonelle takstein og fasadeplater. Ifølge veikartet satses det nå også på solvarmekomponenter og skreddersydd produksjon av BIPV-materialer i Norge.

3. Bedre lagringsløsninger og smart energistyring

Batteriteknologi blir stadig bedre og billigere, noe som gjør det enklere å lagre solenergi til bruk når solen ikke skinner. Smarte styringssystemer som optimaliserer strømforbruket basert på produksjon og behov, blir også mer utbredt. Dette gir forbrukerne større kontroll over eget strømforbruk og mulighet til å redusere kostnader ytterligere.

Mikronett, der naboer og lokalsamfunn deler overskuddsenergi via lokale strømnett, har også begynt å få fotfeste. Slike systemer bidrar til økt energieffektivitet og kan redusere belastningen på det nasjonale strømnettet. Ifølge regjeringens veikart er flytende solkraft og større solparker også lovende teknologier som kan bidra til en mer fleksibel energiforsyning.

4. Støtteordninger og nye reguleringer

Regjeringen har lansert Grønt Industriløft veikart 2.0, hvor solindustrien for første gang er inkludert som et satsingsområde. Dette er positivt for den norske solbransjen, spesielt for produsenter av silisiummaterialer til bruk i solcellepaneler. Veikartet påpeker også behovet for raskere og mer konkrete støtteordninger for å unngå at norske solbedrifter går konkurs i konkurranse med internasjonale aktører.

Plusskundeordningen, som gir mulighet til å selge overskuddsstrøm tilbake til nettet, forventes å bli videreutviklet for å gjøre egenproduksjon av solkraft mer attraktivt for husholdninger og næringsliv. Det er også ventet nye skatteincentiver og finansieringsmodeller som vil senke terskelen for å investere i solceller.

5. Større samfunnsmessig satsing på solenergi

I takt med at Norge skal oppnå sine klimamål, blir solenergi en stadig viktigere del av den nasjonale energimiksen. Solkraft i kombinasjon med vannkraft kan skape en mer stabil og fleksibel energiforsyning, spesielt i perioder med høy strømpris eller lav vannkraftproduksjon.

Regjeringens veikart peker også på at Norge kan bli en viktig aktør innen utvikling, bygging og drift av solparker i andre land, samt produksjon av silisium til den globale solbransjen. Dersom norske aktører skal opprettholde sin markedsandel innen dette feltet, kreves betydelige investeringer og politisk støtte.

Forbrukere vil kunne nyte godt av lavere solcellepriser, bedre lagringsteknologi og mer gunstige støtteordninger. Muligheten til å produsere sin egen strøm, redusere energikostnader og bidra til en grønnere fremtid gjør solenergi stadig mer attraktivt.

Nye finansieringsmodeller, som leasing av solcelleanlegg og fellesskapsløsninger for nabolag, gjør det enklere å investere i solkraft uten store engangskostnader. Dette senker terskelen for flere husholdninger som ønsker å ta del i den grønne omstillingen.

Fremtiden for solenergi i Norge ser lys ut. Med den teknologiske utviklingen, økonomiske incentiver og en økende bevissthet rundt bærekraft, er det en gyllen mulighet for norske forbrukere å investere i solenergi og være en del av det grønne skiftet. Det er nå viktig at både myndigheter, næringsliv og enkeltpersoner samarbeider for å sikre at Norge når sine ambisiøse mål innen fornybar energi.